SPEECHES OF THE PRIME MINISTER
May 23rd, 2002
Prime Minister Kjell Magne Bondevik's speech by handing over the wedding gift of the government at Stiftsgården
Kjære prinsesse Märtha og Ari,
Ingen av livets fester er så fylt av lys og glede som bryllupsfesten. To unge som har funnet hverandre og vil leve livet sammen - det er festens midtpunkt. De lyser, fordi kjærligheten har tent dem, den store kjærligheten som er livets største gave. Rundt dem står gjerne kretsen av to familier, brudens og brudgommens, og deres venner - alle de nærmeste gleder seg med brudeparet.
Men i dag er det et helt folk som slår krets om morgendagens brudepar, og vil dele gleden med de to og deres nærmeste, for det er en norsk prinsesse og hennes utvalgte som er festens midtpunkt. Derfor er det hele folkets fest.
Det er et gammelt ord i Olavssagaen som sier at "den som vil råde i Norge, må først råde over Trøndelagen". Det siste er det ikke tvil om at dere vil gjøre under disse festdagene. Ellers tror ingen at dere har ambisjoner om å råde eller herske over noen andre enn dere selv. Tvert om tror jeg dere ønsker å tjene andre - og vårt folk.
Det har visst ikke vært noe norsk prinsessebryllup i Trondheim siden middelalderen, den gang våre konger residerte her - i naboskap med nasjonalhelligdommen, Nidarosdomen. Det er vakkert at brudeparet har valgt nettopp den kirken for morgendagens store begivenhet. "Norges hjerte og krone" ble den kalt - og i morgen skal både hjerter og kroner gi innhold til festen.
Jeg gleder meg over å kunne overrekke dere Regjeringens bryllupsgave i dag. Det er to skap kalt "Ikoner for hjertene", fylt opp med gjenstander laget av kunsthåndverkere fra hele landet. Skapene er laget av Liv Mildred Gjernes, og hun bruker "ikon"-begrepet fordi det fra gammelt av besegler håp og drømmer, og gir trygghet og beskyttelse mot onde makter.
Jeg håper disse skapene med kunstskatter kan være til glede for dere.
Jeg ønsker dere av hjertet lykke til. Vi lykkeønsker Norge med ny bryllupsfest i vårt kjære kongehus! Og vi gleder oss stort til morgendagen.
Prime Minister Kjell Magne Bondevik's speech at the reception after the concert
Your Majesties,
Your Royal Highnesses,
Excellencies,
Ladies and Gentlemen -
Dear Princess Märtha and Ari Behn,
On behalf of the Government I am honoured to welcome you all to our reception here, on the eve of what will be one of the happiest days in Märtha?s and Ari?s life. You have come to one of Norway's medieval capitals, - which - not least because of St. Olav's shrine in Nidaros Cathedral - has seen royals, ambassadors, commoners and pilgrims come and go for a thousand years.
We hope you will enjoy this chance to meet after Trondheim's royal variete. I now beg our non-Nordic guests to pardon me switching to Norwegian. Our mother tongue is always closest when it comes to finding words about love.
Kjære prinsesse Märtha Louise og Ari,
I folketradisjonen har vakre prinsesser ofte måttet gjennomgå ganske merkelige opplevelser før deres liv omsider blir stabilisert - eller skal vi si normalisert.
I utenlandske eventyr stikker prinsessen seg for eksempel til blods og må sove i hundre år bak en skog av roser, inntil en prins kommer og vekker henne til live igjen med et kyss.
Eller de biter i forheksede epler og faller i dødlignende søvn, omgitt av sørgende dverger, inntil det igjen dukker opp en prins og kysser dem tilbake til livet.
I norske eventyr er det litt annerledes. Og her er vår kongsdatter på hjemmebane.
Dine levende framføringer av nettopp våre folkeeventyr har gjort deg til hele folkets eventyrprinsesse. Først og fremst er du et eventyr selv, gløgg, humørfylt og varmhjertet, med stor personlig utstråling.
I norsk tradisjon er prinsessen en aktiv, handlende part. Hun kan stelle hester i stallen, være sur og tverr, narre sine friere opp i stry og nekte å gifte seg med noen av dem. Men man er aldri i tvil om at den norske prinsesse har både styrke og tiltrekningskraft. Det vet i det minste alle de forsmådde friere som forlater kongsgården med ømme rygger og salt i såret.
Men til syvende og sist er det en som får henne. Det er Espen Askeladd, den uventede, den uvanlige, den kreative og fantasifulle. Snakker jeg nå om Ari? Kanskje er det nettopp det jeg gjør. Det er noe her som stemmer med eventyrets norske urbilde: Den flotte prinsessen og den kreative gutten. Det er slik det må være og slik det nå skal bli.
*
Norge er et gammelt kongerike, selv om vi er å regne for en ung nasjon.
Om tre år kan vi feire 100-årsdagen for gjenopprettelsen av den gamle norske kongetrone, og at vi på denne tronen fikk Europas eneste folkevalgte monark, Haakon VII, som ble kronet sammen med dronning Maud i Nidarosdomen.
Siden fikk vi en slags videreføring av unionen med Sverige ved ekteskapet mellom daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, som du, kjære prinsesse, bærer navn etter. Du vet at det forplikter. Prinsessen er nr. to i arvefølgen til Norges trone, og det er betryggende at du har alle forutsetninger for å kunne fylle en så viktig oppgave hvis det noen gang skulle bli aktuelt.
Med gjenopprettelsen av den norske trone, fikk vi altså deg, Märtha Louise, som kong Harald og dronning Sonja i morgen skal "gi bort" til Ari, mannen som ifølge prinsessen får henne til å stråle.
Det forekommer meg at han ikke stråler så rent lite, han heller.
Det er ikke til å legge skjul på at vi vet en god del mer om din tilkommende enn deg, Ari. Men vi vet en del. Du har vist omsorg for de fattigste i landet. Vi vet du blant annet er skribent, noe som i hvert fall har fått Den norske forfatterforening til å anse prinsessens valg av livsledsager, ikke bare som klokt, men som nesten selvinnlysende. Din kunstneriske begavelse kan du - som Askeladden - bruke til å se nye og ukjente sammenhenger når du møter hindringer på din vei.
Jeg tror dere to har funnet noe felles hos hverandre. Evnen til å oppleve og gleden ved å formidle. Disse felles indre strenger som dere spiller på har utløst en sprudlende glede som gjør at dere stråler i hverandres nærvær. Bare se!
*
Vi har merket oss at en folkefest allerede er i gang på gater og torg her i Trondheim - i Nidaros - som i middelalderen var dette gamle rikets så vel geistlige som verdslige maktsentrum. Folkefesten blir ikke mindre i morgen.
Etter eget ønske og valg skal dere vies i selveste Nidarosdomen. Det er et djervt, symbolsk og meningsfylt valg, for intet annet sted kan vi merke Norges gamle hjerte slå sterkere og mer følbart enn nettopp i denne vår nasjonalhelligdom.
Hit til Nidaros har mange valfartet før oss, som pilegrimer gjennom århundrer.
Og vi vet nå at dere to også har vandret, og forøvrig ser på ferden hit til Nidaros som en pilegrimsferd. Pilegrimsferden og eventyrfortellingen er begge dypest sett en vandring som fordyper og gir ny innsikt og forståelse. Vandringen går mot helligdommen, der dere i morgen skal vies til ektefolk. For Guds åsyn, i Hans omsorg.
Det gir glede og styrke å gå til Kongenes konge, han som er selve kjærlighetens kilde. Kjærligheten mellom to som er glade i hverandre er et gjenskinn av Hans kjærlighet til oss. Den fører oss inn i gudsmysteriet og inn i livsmysteriet. Det er et mysterium som først og fremst handler om tilgivelsens fornyende kraft. En kraft jeg ønsker at dere må erfare i deres pilegrimsvandring sammen i ekteskapet.